La det nye året være året av ditt “comeback”

Written by: Zally L.

Published on: January 9, 2019

Enda et år har gått forbi, og med så mange ting folk ønsker å starte med i det nye året, kan du prøve å dyrke et ønske for å gjøre et “comeback”. Med din egen definisjon, med din egen tidsplan, og med ditt eget perspektiv.

Begynn med deg selv – hva du kan kontrollere, hva du vil holde fast på, og hva du vil gi slipp på.

Begynn med å håpe igjen.

Du husker at ting falt fra hverandre. Du husker at livet kastet stein på deg. Du husker dårlige tider. Du husker at folk kastet deg av selen. Du husker hvordan det føles å ha tomme lommer. Du husker hvordan du gråt for hjelp. Du husker de som sluttet å bry seg om deg, og du har aldri sluttet å ta vare på dem. Du husker de som har brukt deg til egen nytte.

Jo da, det gjør vondt, men alt dette har gjort deg sterkere. Og mens du fortsatt kan lese dette, betyr det at du fortsatt er i live. Det betyr at du kan fortsette med livet. Det betyr at du fortsatt kan kjempe mot alt. Det betyr at du får en sjanse, og hvordan du skal bruke det, blir opp til deg å bestemme.

Husk, det gjelder håp. Husk den tynne linjen ved å se normene vs. å se mirakler. Husk å ha håp i hjertet ditt slik at du aldri glemmer at livet fortsatt kan være vakkert, med deg i det. Husk at å synke ned i frustrasjon, vil aldri stoppe deg fra å komme tilbake med håp om at ting kan og vil bli bedre.

Gå tilbake til dine kjære.

Selvfølgelig betyr det ikke alltid at du noen gang har forlatt dem. Du holder kontakten. Du beholder sosialmedia innlegg med dem. Men noen ganger er ikke det digitale alltid sentralt, for uansett fremskrittene i kommunikasjon, å klemme en person kan aldri bli erstattet, å si “jeg elsker deg” personlig vil aldri gå ut av stil, og bare det å være fysisk tilstede er alltid overfor det å skrive til en meldingsboks.

Arbeid hjelper deg med å leve, men det holder deg ikke i live, familien gjør. Gjennom alle dine nedturer er familien alltid det trygge stedet å falle tilbake til, og det beste stedet å holde fast på. Hele verden, på en eller annen måte kan skade din eksistens, men med all den smerten du bærer på, den tryggeste stien er til familiens dør – fordi de vil akseptere deg på måter som ingen andre kan. Hvorfor? Fordi det handler om å vise kjærlighet, når alle andre har slutte å fortelle om det.

Å komme tilbake til deg selv.

“Jeg hater meg selv” vs. “Jeg hater deg”, hvilken ringer mer i ørene? Ofte finner du folk å klandre. For det meste, i all hemmelighet, klandrer du deg selv. Du finner alltid en eller annen ting å klandre deg selv for mellom dine kamper i livet. Når jeg tenker gjennom det, det blir vanskeligere å puste dag inn og dag ut. Det gjør at du avslutter året med hevn snarere enn vennlighet. Det gjør at du husker alle de dårlige tingene og aldri slipper dem.

Noen ganger handler ikke den største belønningen om å se det nye året alene, men om å tilgi fortiden din når du er på vei til å møte fremtid. Tilgivelse starter ikke helt med å si “Jeg tilgir andre”, det begynner med å si “Jeg tilgi meg selv”. Det er aldri lett for de fleste, men det kan aldri være det vanskeligste. Å gå tilbake til å deg selv, vil hjelpe deg med å huske at ingen er perfekt, og at alle kan ha nok mot og kraft til å starte igjen.

Det som er viktigst når du begynner å kjenne deg selv, er å ha tro og å vite at du kan gjøre alt du ønsker å gjøre med livet ditt, så lenge du vil det og har mulighet til det.

Det handler ikke om hva sinnet har diktert deg for å du skal oppnå, men hva hjertet har forutsett deg til å tro på. Når du har håp, tror du på det ukjente og er fornøyd med nåtiden, selv om fremtiden din virker uklar. Når du har familien din, tror du at en dårlig dag på jobben ikke gir deg en dårlig dag hjemme. Når du har deg selv, tror du at livet fortsetter om og om igjen, og selv om du kommer bort til en dårlig dag, vil du fremdeles se frem til i morgen, så lenge du er fylt med tro.