Ting jeg angrer på mens vi var sammen
Jeg skulle ønske jeg hadde mot til å forlate deg mye før
Jeg har så lenge lidd av frustrasjonen din som hele tiden ble kastet mot meg, at nå, som jeg endelig har blitt kvitt deg, vet jeg ikke hvordan jeg skal gjenkjenne den rette veien ut av min egen frustrasjon. Fordi du så ting som ikke var der, og fordi jeg nå ikke vet hvordan jeg skal stole på andre. Så mye tid har gått forbi, og så mye mer vil det gå inntil arret i sjelen min blir borte.
Jeg vil befri meg selv fra fortiden, jeg vil gi slipp på frykten min. Og jeg vil tilgi meg selv for alle feil jeg gjorde, selv om de ikke var mine.
Les også: Jeg angrer ikke for å ha elsket deg, selv om du knuste hjertet mitt
Jeg vil at alle skal forstå meg når jeg sier at jeg ikke kan gi dem hele meg.
Jeg innrømmer at jeg ikke er sterk, og det gjør meg vondt. Men jeg syns det faktisk er greit.
Jeg kommer til å klare meg videre uten å bli dratt av fortidens demoner som er pakket rundt hjertet mitt, rundt tankene mine.
Det minste jeg kan si til deg er at…
Jeg angrer for at jeg prøvde så hardt.
Jeg angrer for at jeg tillot deg så mange ting.
Jeg angrer for at jeg tilgav deg første gang.
Jeg angrer for at du har tilgav meg.
Jeg angrer for at jeg forble så lenge.
Jeg angrer for at jeg ikke så det før.
Jeg angrer for at så mye av meg har blitt igjen i dette forholdet slik at jeg i flere måneder ikke visste hvordan jeg skulle ta meg sammen.
Så mye tid har gått forbi, og så mye mer vil det gå inntil arret i sjelen min blir borte. Fordi du var alt for meg.
Jeg angrer for at du ødela meg mentalt sett slik at jeg begynte å tro på alle dine stygge ord.
Alle ord du sa om meg. Alt det jeg var for deg. Slik du så meg.
Jeg angrer for at jeg lot deg fortelle andre forferdelige ting om meg, da jeg kun ønsket det beste for deg. Det verste er at andre trodde på dine ord, og alt jeg ønsket var å få nye venner.
Samlivsbrudd: 10 måter som hjelper deg å finne tilbake til deg selv
Jeg angrer for at du overdrev når du pratet om oss.
Jeg angrer for at jeg ikke lot deg gå til en annen.
Jeg angrer for at jeg holdt ut med dine trusler.
Jeg angrer for at jeg lot deg sette mine grenser.
Jeg angrer for at jeg lot deg låse meg inne i min egen leilighet.
Jeg angrer for at jeg ikke så hvor dårlig du var for meg.
Jeg angrer for at du har hadde en hel håndfull med fornærmelser for meg hver dag.
Jeg angrer for at jeg lot disse ordene bli kastet på meg.
Jeg angrer for at jeg var sliten da jeg kom hjem.
Jeg angrer at jeg svarte i samme sekund som jeg fikk meldingen din.
Jeg angrer for at jeg lot deg vite hvor jeg var i samme minutt. Og hvem jeg var sammen med.
Jeg angrer for at jeg tillot deg skrike på meg hver dag, og alt på grunn av noe jeg ikke hadde gjort, noe du hadde funnet opp.
Jeg angrer for at jeg ikke ga deg en grunn til å være sint på meg på grunn av ting jeg la ut på sosiale medier.
Jeg angrer for at du ikke fant det du lette etter.
Jeg angrer for at jeg overbeviste meg selv om at alt ville ordne seg.
Jeg angrer for at jeg lot deg behandle meg på denne måten.
Ut av alle stygge ord, ut av den enorme smerte forårsaket av disse ordene, enda verre gjerningene, ut av den enorme sjalusien og besittelsesevnen, ut av din “kjærligheten” til meg, prøver jeg fortsatt å finne noe fint.
Jeg prøver å ikke tenke på deg og alle de menneskene jeg mistet i løpet av tiden sammen med deg. Og jeg kan ikke lenger late som jeg ikke bryr meg, jeg klarer ikke å holde meg unna og lyve at det ikke gjør meg vondt. Det gjør det!
Jeg vil bare fortelle deg at jeg skulle ønske jeg hadde visst at jeg kunne si nei til deg, at jeg kunne vende meg bort fra deg og forlate.
Men som det sies, bedre sent enn aldri!
