Jeg fortjener å være med noen som vil ha meg helt og fullt. Jeg vil ikke lenger godta et halvhjertet forhold som ikke fører noen steder

I et øyeblikk trekker du meg nærmere deg, og i det neste dytter du meg vekk. Når jeg tror at du endelig har begynt å elske meg som jeg fortjener, trekker du bort og later som ingenting har skjedd. Du leker «katt og mus» spillet med meg hele tiden.

Vet du hvordan jeg føler om det? Innser du at du spiller med mitt sinn og mitt hjerte? Jeg lengter etter konsistens. Jeg hater de frem og tilbake spillene du spiller. Vi tilbringer tid sammen og alt går bra. Du er innpå meg, og jeg er innpå deg.

Du er fin, kjærlig og den søteste mannen i verden når vi er sammen, men når vi er litt fra hverandre ser det ut som du ikke bryr deg om meg i det hele tatt. Så snart du ser at jeg begynner å trekke meg fra deg, jager du etter meg. Frem og tilbake, om og om igjen.

Jeg hater det. Jeg hater å spille spill. Jeg hater at du bare lengter etter meg når du er redd for å miste meg. Når jeg tar litt avstand fra deg, det er da du skjønner at jeg i det hele tatt eksisterer. Hvorfor innser du ikke at jeg er ved din side hele tiden?

Jeg trenger mer enn ord og tomme løfter. Jeg trenger mer enn “La ting være slik de er”, “Nyt øyeblikket og ikke bekymre deg for i morgen”, “Er du ikke fornøyd med dagens situasjon?” Nei, det er jeg ikke. Og jeg kommer aldri til å være fornøyd med det heller.

Du må fortelle meg hvor vi er. Jeg har hørt disse unnskyldningene før, og jeg er lei av dem. Hvis jeg er like viktig for deg som du er for meg, er alt som stopper deg, din egen frykt. Du er full av spørsmål som for eksempel “hva om”. Det er jeg også. Jeg er også redd. Hva om du sårer meg? Hva om alt går galt? Hva om du møter noen andre? Hva om du knuser hjertet mitt som aldri før?

Vet du hva? Jeg er lei av å tenke på dette. Vi kan ikke vite hva fremtiden bringer. Hva om det fungerer bra med oss begge? Hva om dette mellom oss er noe ekte, noe som skjer en gang i livet og vi mister det ut av frykt? Men jeg er klar til å risikere det. Jeg er klar til å sette min frykt til side. Er du klar til å gjøre det samme?

Jeg håper du er, fordi jeg kommer ikke til å vente mye lenger. Jeg tror at jeg har ventet mer enn nok. Jeg har følelsen av at jeg har opplevd alt før, og jeg vil ikke gå gjennom det igjen – en mann som ikke vet hva han vil, halvhjertede løfter og halvbakt kjærlighet.

Jeg vil ikke gå gjennom dette igjen. Du må ikke misforstå meg, det er ikke det at jeg ikke bryr meg om deg. Du er veldig viktig for meg. Ingen har noen gang vært så viktig for meg i mitt liv, men jeg orker ikke å sitte fast ved noe, når jeg vet at jeg fortjener mye mer.

Jeg har allerede lært min leksjon i fortiden. Jeg vil ikke se tilbake og se deg som en annen leksjon. Jeg håper du er mer enn det. Jeg vet at du kan være mer. Jeg vet at det kan gå bra med oss begge.

På en eller annen måte føler jeg at du vet det også – du har bare ikke innrømmet det til deg selv ennå. Jeg håper du gjør det før det er for sent. Før jeg gir opp på oss begge.

Du må bare ta meg i armene dine og si at du er der, og at du ikke går noen steder. Da kan vi ta det rolig. Ta ett steg om gangen. Jeg ønsker bare å vite at du er min. At du stolt kan introdusere meg til vennene dine og si at jeg er kjæresten din. At du er klar for å sette alt på spill og at du regner med at vi sammen kan vinne alt.

Så bestem deg. Bestem deg om du vil ha meg eller ikke. Jeg vil ikke bli sittende fast i denne situasjonen lenger. Jeg hater denne situasjonen. Jeg føler meg som om jeg blir torturert. Det gjør meg heller ikke lykkelig eller fullstendig. Jeg hater denne “nesten” kjærligheten jeg får fra deg. Jeg håper du skjønner at jeg fortjener mer enn bare “nesten”. Vi er så mye bedre enn “nesten”.