Den evige debatten: Kan menn og kvinner virkelig være bare venner?

Mann og kvinne-vennskap kan virke som om det er noe ganske enkelt, men sjansene er store for at det nettopp er det motsatte. Dere kan dømme meg så mye dere vil, men for min del er det veldig komplisert. Jeg har prøvd å være “bare venner” med en mannlig venn, men det har alltid fått meg til å føle meg annerledes rundt ham.

Jeg fikk mange komplimenter av ham, noe som var utrolig godt å høre, og det tror jeg er for alle. Hvem er det som ikke liker å høre en fin kommentar? Vi blir jo imponert av slike ting.

Men som tiden gikk, og vi ble mer og mer nære, begynte jeg å føle meg tiltrukket av denne vennen, og da mener jeg virkelig tiltrukket. Jeg hadde seksuelle fantasier om oss to. Kommentarene hans ble mer og mer intime og jeg ønsket gjerne så mye mer. Jeg visste at hvis det skulle bli noe mer enn bare et vennskap, kunne vi ende opp med å være uvenner, og det ville jeg selvfølgelig ikke.

Vi kvinner er ganske følsomme og jeg kunne ikke tenke meg å bli såret av denne vennen. Så jeg trakk meg, begynte å komme med unnskyldninger på hvorfor jeg ikke lenger kunne henge ut med ham. Og vi vokste bare fra hverandre til slutt.

Da jeg var yngre, hadde jeg noen nære venner som var gutter. Hadde du spurt meg da, om jeg trodde at menn og kvinner kunne være venner, ville jeg ikke nølt med å svare: SELVFØLGELIG! Det var de dagene da vi blomstret på komplikasjoner.

Det var en tid til å skjule disse vennskapslinjene. Det var en tid til å dykke inn i det ukjente. En tid til å undersøke “hva hvis” og “hvorfor ikke” som vi finner så fasinerende. Alt var mulig, vi tenkte ikke med hodet da. Det var viktig å være tøff, prøve noe nytt…

Gjennom tenårene, selv om det gikk ut i våre 20-årene, var disse uklare vennskapene våre helt vanlige. Husker du dem? De falt i en av disse tre kategoriene:

1. “Bare venner” vennen

Jeg er sikker på at du hadde noen av disse forholdene. Du kjenner dem igjen. Dere tilbrakte timer på telefonen eller dere bare slappet av og snakket om de aktuelle emnene i deres gale ungdomsverden. Dere har kanskje til og med rotet en eller to ganger, bare for å teste. Dere var aldri et par, alltid bare venner med noen få elementer av det å være et par.

Når en av dere var i et forhold, ville ting uunngåelig forandre seg, men dere var fortsatt venner. Deres kjærester måtte bare godta det. Sjansene var at de også hadde venner av motsatt kjønn, og de ville vært ansett som possessive og kontrollerende hvis de forventet at noe skulle forandres mellom dere to.

2. “Det er komplisert” vennen

Mann og kvinne-vennskap kan ha vært enkelt på den tiden, men sjansene er at det ikke var. De handlet vanligvis om en ensidig ideell form om hva vennskapet muligens kunne bli. Det var ofte slik at den som ikke var i et forhold med noen andre, gjorde alt for å få oppmerksomheten av den som var i et forhold. Jeg vil også gjette at noen av disse vennskapene ble opprettet for å fylle tid. Trist, men sant.

Les også: Ensidig kjærlighet – Til min venn som ikke føler det samme som meg

3. Den “sosialt forente” vennen

Ikke misforstå meg, det var mange venner som ikke hadde de ovennevnte elementene, men det var flere sosiale foreninger som skjedde i grupper. Disse forholdene mellom mann og kvinne var ikke kompliserte i det hele tatt.

De besto av morsomme tider i sosiale omgivelser. De strekte seg ikke til telefonsamtaler på en sen kveld, og de besto heller ikke av noen søte samtaler eller en-til-en “bare venner” tid, og derfor forblev de ukompliserte.
Sosialt forente vennskap er de eneste som får det til.

Selvfølgelig har jeg noen mannlige venner. De er av de “sosialt forente”, en uformell type. Vi ringer ikke eller skriver til hverandre bare for å chatte. Vi deltar ikke i søte samtaler eller en-mot-en “bare venner” -tid.

Disse mennene jeg snakker om, er min manns venner eller vennene av mine venninner. Og disse vennskapene er ikke engang ekstremt kompliserte. Vi ler. Vi har det gøy sammen. Vi henger ut i en gruppe. Det er det. Det er alt.

Men du er uenig?

Kanskje du sitter der, ruller øynene dine og tenker hvem er denne smarte personen? Kanskje du har en mer åpen tilnærming til forhold og har et nært vennskap med noen av det motsatte kjønn (som ikke er homofil) som helt tvister på mitt synspunkt.

Hvis dette er tilfelle, vil jeg virkelig gjerne høre hva du har å si.

Men vær så snill og les av de overnevnte kategoriene for å sikre at vennskapet ditt ikke faller inn i de to første. Sørg også for at din forening ikke har en annen dømt formel som, for eksempel “dere pleide å være et par, men nå er dere bare venner”. Fordi, med mindre dere har barn sammen, er det virkelig et behov for å henge sammen?

Jeg tror bare ikke at et nært vennskap, innenfor slike omstendigheter, kan være en virkelig platonisk og positiv opplevelse for alle involverte.

Hvis vennskapet ditt skjer i en av de to første situasjonene (og du er i et langsiktig forhold), vær ærlig mot deg selv. Hva er grunnlaget for vennskapet ditt? Og er det mulig at din tid og energi kan bli bedre brukt i ditt eget intime forhold?

Livet kan være komplisert nok, så når det gjelder temaet mannlige / kvinnelige vennskap, hvorfor ikke velge enkelhet? Hvis de har vært i ditt hjerte eller i buksene dine (eller de vil gjerne være der), burde de ikke være i livet ditt eller til og med på Facebook for den saks skyld.

Så gå videre: fjern dem! Fjern de uheldig definerte vennskapene fra livet ditt, og fra hodet ditt. Og på Facebook, gjør en rask sjekk der også. Velg enkelhet. Gjør synlige disse vennskapslinjene. Og bare elsk den du er sammen med.

Les også: Ønsker han noe mer enn bare vennskap? Her er 15 tegn som viser hva han ønsker